Barbados historie strekker seg langt tilbake. Urinnbyggerne var Arawakindianere, som på 1200-tallet blev drevet bort av Karibindianere fra Venezuela. Men det var portugisiske sjømenn, som på 1500-tallet ga øya navnet Los Barbados (de skjeggprydete), inspirert av de skjeggete fikentrærne, med luftrøtter lik skjegget som vokser ned fra greinene ovenfor. 1625 kom kaptein John Powell til øya, fant den ubebodd, og gjorde krav på den for Englands skyld. To år senere gikk hans bror kaptein Henry Powell i land, sammen med 80 nybyggere i Holetown, St James. De fikk snart Barbados til å blomstre, takket være et egnet klima for odling av sukkerrør. Barbados utviklet seg raskt til et vel fungerende samfunn. I 1966 ble øya selvstendig og medlem av det britiske samveldet. Barbados ubrutte britiske regime fra koloniseringen til selvstendighet er unikt blant øyene i Vestindia. Barbados er i dag hjemsted for en nasjon stolte statsborgere, der både utdanning og kulturell harmoni belønnes og hylles.